Den barmhjertige samaritan

Posted by on 27. mai, 2013

For et par år tilbake fikk jeg i oppgave å se etter min nabo som på den tiden var 98 år i en liten periode da han var nokså skral i helsen. Dette skulle vise seg å bli en flott erfaring til tross for en del utfordringer den måneden jeg skulle ha oppsyn med han. Oppgavene bestod blant annet i å handle inn mat, klippe negler, kjemme hår, lege sår og ikke minst være en god kamerat for min nabo, som ble en svært nær venn på den lille tiden vi fikk sammen.

Utfordringene skulle bli flere, og den første dukket opp allerede den første dagen – da jeg greide å knekke nøkkelen i ytterdøren. Den eneste reservenøkkelen hadde en annen nabo, men da han var bortreist - så måtte jeg få ordnet en ny via godkjennelse av Adolf og styret hvor jeg bodde. Dette gikk relativt smidig, og jeg fikk ordnet en ny i løpet av kort tid slik at jeg kunne følge min venn opp på en god måte.

Etter noen dager dukket det opp en ny utfordring, en pensjonert politimann som ikke hadde reservenøkkel – men som låste seg inn ut og av leiligheten til Adolf med hovednøkkelen i komplekset hadde kommet tilbake fra ferie. Han hadde ikke bare en tendens til å låse seg inn med hovednøkkelen hos min venn, men dette opplevde jeg også at han gjorde i min leilighet uten tillatelse.

Jeg stusset ikke på dette, men siden jeg var ansvarlig for økonomien og VISA kortet til min gamle nabo – så begynte signalene å komme at han var veldig interessert i å få tilgang på de økonomiske midlene bare etter første dagen. Siden min venn var en aktiv hestegambler, så falt det naturlig for denne pensjonerte politimannen å gyve seg løs på en kupong allerede når han kom på besøk.

For å si det forsiktig så er jeg under gjennomsnittet interessert i gambling, men jeg mistet litt inspirasjonen – da det virket på meg som denne pensjonerte politimannen bare hadde lyst å kuppe showet. Han fylte ut en kupong i en voldsom fart, og han hadde lokalisert hvor pengene til min nabo var plassert – for i det øyeblikket han var ferdig utbrøt han, mens han strakk armen mot pengene: «da tar bare jeg en 500 lapp og leverer denne».

Min venn var gammel, men ikke dum – så han repliserte rimelig raskt at Øyvind tar seg av dette da han har ansvaret for kortet og for å gjøre nødvendige innkjøp. Jeg så at den pensjonerte politimannen ble mutt som et lite barn, og dro hånden tilbake samtidig som han måtte akseptere den vise mannens ord.

Det skulle vise seg at dette ikke skulle bli siste utfordringen jeg hadde i henhold til denne pensjonerte politimannen.

Siden min gamle venn var pleietrengende så måtte han ha hjemmehjelp flere ganger om dagen. Hjemmehjelpene som kom ble også som en del av hans familie, og siden han ikke hadde andre nære mennesker rundt seg – så ønsket han å gi dem litt penger nå og da. Selv om min moral er høy for å ta i mot penger, og spesielt fra venner som jeg bare ønsker å hjelpe – så kunne jeg ikke nekte han å dele med disse hjelperne om de ønsket å ta i mot.

Allikevel syntes jeg at det ble delt ut i overkant mye penger, og spesielt etter at den pensjonerte politimannen kom tilbake fra ferie forsvant de rimelig raskt – noe jeg stusset litt på, men ikke tok affære av. Merkelig nok ringte denne mannen som låste seg inn og ut med hovednøkkelen en dag og spurte om jeg kunne ta ut penger til Adolf da han var fri. Jeg syntes jo dette var merkelig da jeg er en høyst oppegående person som kommuniserte helt fint med Adolf den tiden han levde.

Jeg besvarte han i telefonen at dette skulle jeg gjøre, men at jeg var litt opptatt med andre saker og fikk gjøre det senere på dagen. Dagen gikk og utpå kvelden dro jeg en tur ut på byen sammen med noen venner hvor vi hadde en liten sammenkomst. VISA kortet til min nabo la jeg hjemme i da jeg ikke liker å risikere å miste eller bli frastjålet noe som ikke er mitt, og planen var å gjøre dette for min gamle venn dagen etter.

Nå er det jo ikke slik at min gamle nabo hadde akutt nød da det var mat i skapet, og alle innkjøpene i henhold til andre ting var unnagjort. Derfor fant jeg det rimelig merkelig når den pensjonerte politimannen ringte meg dagen etter å spurte om jeg hadde tatt ut penger – hvorfor var det ikke Adolf som spurte? Jeg måtte på min side svare at dette hadde jeg ikke hatt tid til, men at jeg skulle gjøre det etterhvert – før han på en rask og ekkel måte sa at han kunne gjøre dette, og at han skulle komme innom å hente VISA kortet jeg hadde fått ansvar for.

Hvorfor denne interessen om å få tilgang til kredittkortet til et menneske han ikke hadde fått tilgang til reservenøkkelen til leiligheten til?

Jeg kjente i det øyeblikket han la press på meg at jeg ble fysisk dårlig, jeg fikk stotret ut et ja - selv om jeg egentlig mente nei, og i håp om at han ikke skulle dukke opp å presse til seg kredittkortet til min nabo så hoppet jeg i dusjen. Det tok ikke lange tiden før det ringte på, og jeg hadde bedt min samboer å si til denne pensjonerte politimannen at jeg var der i håp om at han skulle gi seg.

Det gjorde han selvfølgelig ikke, for når min samboer sa hva jeg holdt på med – så ønsket han å sitte i gangen å vente på at jeg ble ferdig. Jeg var søkk våt, og vet egentlig ikke om det var av vannet i dusjen – eller svettetokter på grunn av at han prøvde å presse til seg noe som han ikke hadde tilgang til. Når jeg var ferdig så lukket jeg opp døren, og der satt han i gangen som et utålmodig barn og trippet.

Jeg ga han klar beskjed om at dette er noe jeg ikke setter pris på, da jeg ikke hadde fått noen tillatelse av min nabo – eller min far som hadde gitt meg ansvaret om å se etter Adolf mens han var på ferie. Jeg ba han å komme tilbake når han hadde vært å gjort det han skulle gjøre med kvittering, slik at ingenting skulle gå galt. Jeg tror det var i dette øyeblikket han forstod hva han var i ferd med å gjøre, og repliserte at dette skulle han gjøre.

Jeg ringte på min side til min far og forklarte den ubehagelige situasjonen den pensjonerte politimannen hadde skapt for meg, og min far ga meg medhold – og ba meg om å følge mitt ansvar og intuisjon. Etter en time hadde han ikke dukket opp igjen, så jeg gikk opp til min nabo og spurte om den pensjonerte politimannen hadde kommet tilbake – noe Adolf bekreftet at han ikke hadde, hvilket gjorde at jeg forklarte hele situasjonen og det som hadde skjedd.

Min nabo ba meg ringe den pensjonerte politimannen omgående å høre hva som skjedde. Dette gjorde jeg – noe han besvarte med at han hadde vært oppe hos min nabo, som i dette øyeblikket såvisst skulle ha sovet (midt på dagen). Derfor hadde han verken lagt pengene eller kredittkortet igjen, eller kommet tilbake til meg som hadde ansvaret for det. Jeg ga han klar beskjed om å komme tilbake med verdiene omgående da jeg var rimelig opptatt resten av dagen.

Noen minutter senere dukket han opp med kredittkortet og pengene, men etter denne opplevelsen har jeg aldri klart å stole på dette mennesket igjen. Hvem vil sitte med ansvar ovenfor andres verdier når man kan havne i den knipen at man kan bli beskyldt for å ha utnyttet den gamle mannen når man i realiteten bare ville hjelpe han på sin siste reis?

Etter dette porsjonerte jeg opp pengene til Adolf, og la litt og litt ut slik at jeg hadde kontroll over disse tingene inntil min far kom hjem og kunne ta over. Jeg har aldri ønsket å gjøre noe lignende i ettertid da jeg fant hele situasjonen som veldig belastende. Min gode venn og nabo døde dessverre 3 måneder senere, men jeg husker han som et godt og vakkert menneske.

Jeg må erkjenne at jeg har hatt et anstrengt forhold til denne pensjonere politimannen i etterkant, og det var ikke før denne mannen kom med påstander mot meg at jeg valgte å skrive om mine opplevelser med han.

 

if you like this post, say thanks by sharing it

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Legg ved bilde(r): (jpg/png/gif):



*
Bevis at du skrev noe gjennomtenkt ved å skrive inn bokstavene i bildet. Trykk her for annen tekst.
Anti-spam image

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>